Les dette hvert år og gjerne flere ganger, du kan redde liv. Dersom det skjer en ulykke stor eller liten skal du som har lært førstehjelp ta ledelsen ! Fortell de som er rundt deg hva de skal gjøre. Førstehjelp for båtfolk.

Innhold:

- 1.   OPPTREDEN PÅ SKADESTEDET

- 2.   HJERTE-LUNGE-REDNING VOKSNE OVER 8 ÅR

- 3.   HJERTE-LUNGE-REDNING BARN UNDER 8 ÅR

- 4.   BLØDNINGER

- 5.   SIRKULASJONSVIKT

- 6.   BRUDDSKADER

- 7.   HODESKADER

- 8.   BRANNSKADER

- 9.   FORGIFTNINGER.

- 10. SJØ(snø) BLINDHET

- 11. GENERELL NEDKJØLING

- 12. INSEKTSTIKK ,MANETER, FJESING M.M

- 13. FREMMEDLEGEMER I HALSEN 

 

1 . OPPTREDEN PÅ SKADESTEDET

  SIKRE SKADESTEDET

  - slå av strøm

  - slukke brann

  - ta pasient vekk fra faremomenter

  FÅ OVERSIKT

  - Hvem er skadet? 

  - Hvor mange?

  MELDE I FRA

  mobiltelefon (Tlf: 113) eller VHF (Kanal 16 - Følg nødprossedyren):

  - Fartøyets navn.

  - Posisjon ( bruk GPS hvis du har)

  - Skadetype og -omfang

  - Hvor mange er om bord (evnt. i vannet)

 -  FÅ MELDINGEN BEKREFTET!!!

 - GI LIVREDDENDE FØRSTEHJELP

   Er pasienten bevisstløs og ikke svarer på tiltale og at du rister i ham.

   Sørg for frie luftveier slik:

   - En hånd løfter haken til pasienten framover, den andre legges på pannen til pasienten og holder igjen, tungemuskelen vil da trekkes fram og gi fri passasje til luftveiene.

-Sjekk pusten: Først etter å ha sørget for frie luftveier, kan du undersøke om pasienten puster. Legg øret inntil pasienten sin munn og samtidig se om brystkassa hever og senker seg.

- Pasienten PUSTER: Puster pasienten, er han likevel i livsfare. Mageinnhold og anna væske kan blokkere luftveiene uten at du merker det. Legg pasienten sideleie!

- Pasienten PUSTER IKKE ! Dersom pasienten ikke puster i må vi starte hjerte- og lungeredning. Det vil si munn-til-munn-metoden (MTM) for å tilføre pasienten oksygen, og hjertekompresjoner for å manuelt kunne pumpe dette nye oksygenet rundt i pasientens kropp.

 

 2. HJERTE-LUNGE-REDNING VOKSNE OVER 8 ÅR

2 innblåsinger (MTM) For å få luft i pasienten må du sørge for at pasienten har frie luftveier. Dekk hele pasientens munn med din egen, knip igjen pasientens nese , og blås rolig inn til du ser at brystkassen hever seg. Snu deretter hodet ditt til siden for å trekke frisk luft, og gjenta innblåsinga. 15 hjertekompresjoner Her skal du pumpe blodet rundt ved å komprimere hjertet mellom bystbeinet og ryggraden. Denne metoden er lite effektiv, og det er derfor viktig å få gjort det riktig og effektivt. Finn nedre enden av brystbeinet, og plasser hånden to fingerbredder ovenfor punktet. Så trykker du 15 ganger på dette punktet, i en takt på ca 100 pr minutt. Ha strake armer. Altså : voksne 2 innblåsninger 15 kompresjoner. 

 

3. HJERTE-LUNGE-REDNING BARN UNDER 8 ÅR

1 innblåsinger (MTM) For å få luft i pasienten må du sørge for at pasienten har frie luftveier. Dekk hele pasientens nese og munn med din egen og blås rolig inn til du ser at brystkassen hever seg. Snu deretter hodet ditt til siden for å trekke frisk luft. 5 hjertekompresjoner Her skal du pumpe blodet rundt for hjertet. Denne metoden er lite effektiv, og det er derfor viktig å få gjort det riktig og effektivt. Finn nedre enden av brystbeinet, og plasser hånden to fingerbredder ovenfor punktet. Så trykker du 5 ganger på dette punktet, i en takt på ca 100 pr minutt. avpass kompresjonene Etter barnets størrelse på et spebarn er det er det tilsterekkelig og bruke to fingre. Altså : barn under 8 år 1 innblåsning 5 kompresjoner 

 

4. BLØDNINGER

Små blødninger: Små blødninger, skrubbsår etc. vaskes med rent vann eller pyrisept.og plastres. Større blødninger: Trykk med en kompress rett på såret komprimer med en trykkbandasje Hev den skadde legemsdelen over hjertehøyde for å minke det indre trykket mot såråpningen. Legg på bandasje (e.l.), med et trykklegeme (stein, klokke, lighter e.l.). Surr passe hardt fast. Forebygg sirkulasjonssvikt . Indre blødninger: Ved indre blødninger er det viktig å huske at selv om det ikke er noe sår som blør, er blødningen og blodtapet like reelt. Symptomer på indre blødninger: - Bleik, kald hud - Smerter - Missfarging på skadested (blåfarge og hevelse) - Nedsatt bevissthet (av og til) - Pustevansker (i noen tilfelle) Førstehjelp: - Hev den skadde legemsdelen over hjertehøyde. - Forebygg sirkulasjonssvikt. 

 

5. SIRKULASJONSVIKT

De vanligste årsakene er som regel: - Ytre eller indre blødninger. - Diaré og/eller oppkast over noe tid (Spesielt hos barn og eldre). - Brannskader. - Forgiftninger. - Allergiske reaksjoner. - Hjertesvikt/hjerteinfarkt. Sirkulasjonssvikt fører til kald, blek og klam hud og rask puls. Hvis sirkulasjonssvikten utvikler seg, kan den skadde bli bevisstløs. Førstehjelp: Fjern om mulig årsaken til sirkulasjonssvikten (stans blødninger, kjøl ned brannskader osv.). Legg pasienten ned. Hev bena i forhold til kroppen (legg noe under bena eller bruk naturlig helling i båt eller i terrenget). Overkroppen skal ligge flatt. Legg personen i sideleie og hev bena hvis du ser at personen begynner å miste bevisstheten eller allerede er bevisstløs. 

 

6. BRUDDSKADER

Dersom du mistenker at en person har et brudd, skal det behandles som brudd Tegn på brudd er: - Smerter - Hevelse - Nedsatt bevegelse - Åpent brudd - Gnisselyder ved bruddstedet - Forandret akseretning Gjør bruddstedet ubevegelig ved å la en støtte dekke leddet ovenfor og nedenfor bruddstedet. Er det åpent sår i tilknytning til bruddet, må blødningene stoppes og såret dekkes, helst med en steril bandasje. Legg ikke direkte trykk på beinpiper.Bruk en båtshake, åre eller liggeunderlag og lignende til å lage en støtte. Husk å polstre støtten godt (med ullteppe , genser el.) så det ikke oppstår flere sår på grunn av gnisninger. Det er viktig og merke seg at spjelk er i noe man bruker for at bruddet ikke skal forsyve seg ytterligere, holde bruddet i ro og dempe smerter. I en båt hvor man skal til kai og la fagpersonell overta er det riktig å vurdere om spjelk i det hele tatt er nødvendig. Hovedregel er at pasienten skal ha det mest mulig behagelig og fraktes til behandling.

 

7. HODESKADER

Hodeskader skjer faktisk ganske ofte til sjøs. Hard sjøgang gjør at man faller lettere og det er mye man kan slå hodet i. Ombord i seilbåter er det å få bommen i hodet noe som kan gi alvorlige skader. Skader i ansikt og hodebunn blør mye og behandles som nevnt under blødninger. En hodeskade kan ha langt alvorligere følger enn en blødning, Ved sår i hodebunnen er det viktig å se etter om blodet fra såret renner ut av såret og ikke inn i såret. Dersom det siste er tilfelle er det et brudd på hodeskallen og tilstanden er alvorlig. Tegn på hjernerystelse: - Besvimelse kvalm og hodepine. Førstehjelp: pasienten skal ligge ned tørt og varmt, pasienten skal vekkes hver time og overvåkes med hensyn på puls, pust og pupillereaksjon det første døgnet. ( pupillene skal være like ) Tegn på brudd på hodeskallen: - Besvimelse, evt. coma, langsom puls, langsom pust, ulik størrelse på pupiller. Førstehjelp stabilt sideleie observer at pasientens pust og puls og raskest mulig transport til lege. 

 

8. BRANNSKADER

Gjør følgende: - Kjøl ned det forbrente området raskt. - Først i så kaldt vann som mulig, deretter i vann med ca.15 – 20 grader. Avkjølingen skal vare til smertene gir seg. Ved større brannskader skal du fortsette avkjølingen til du får assistanse av kyndig hjelp. Dekk til såret. Bruk rene bandasjer eller tøystykker. Har du bandasjer med lindrende gel, kan du bruke disse. Pass spesielt på varme-/brannskade i ansiktet. Personen kan ha fått en brannskade i munn/hals, og dette er meget alvorlig! Kjøl ned med kalde omslag rundt halsen. Observer åndedrettet.

 

9. FORGIFTNINGER.

Gjør følgende: Gi drikke. Kontakt 113 eller fremkall brekninger unntatt når pasienten er bevisstløs eller har svelget petroleumsprodukter eller etsende væsker. Vær klar over at dieselsøl på hud i kalt vær kan forårsake alvorlige allergiske reaksjoner. Kontakt lege eller Giftinformasjonssentralen på telefonnr 22 59 13 00 

 

10. SJØ(snø) BLINDHET

På sjøen som i snødekt fjell er sola skarp, og de ultrafiolette strålene kan skade øynene så mye at du blir sjø(snø)blind. Det er smertefullt, men ikke farlig. Symptomer som sterk svie og lysømfindtlighet pleier å gi seg i løpet av noen dager hvis øynene får hvile i et mørkt rom. For å forebygge sjø(snø)blindhet er det viktig å bruke gode solbriller på sjøen og i fjellet. Solbrillene bør gi god beskyttelse for sidelys.

 

11. GENERELL NEDKJØLING

Dette er sjøfolkenes store skrekk. Mange har dødd i flåte og livbåt av generell nedkjølig. At kroppen blir nedkjølt betyr at den indre kroppstemperaturen synker under det normale. Nedkjøling fører først til dårligere balanse og redusert fysisk og psykisk yteevne. Det er derfor viktig å kle seg godt og ta vare på varmen - særlig i kritiske situasjoner. Du mister en stor del av varmen fra hodet - selv om du ikke føler deg kald der. Derfor er det ekstra viktig å kle seg godt på hodet, med skjerf, varm lue og anorakkhette. Er du godt kledd på hodet, skal det mer til at du fryser på beina eller hendene. I spesielle situasjoner som ved utmattelse, dårlig ly eller ved skade, eller havari kan den indre kroppstemperaturen synke videre nedover. Dette er meget alvorlig. Den nedkjølte skjelver, blir etter hvert trett og initiativløs, senere desorientert og likegyldig. Fortsetter nedkjølingen blir pasienten gjerne ukritisk og søvnig, og kan få sansebedrag og etter hvert miste bevisstheten. Før tilstanden er kommet så langt, må pasienten få på tørt, varmt tøy, komme i ly hvis mulig . En sterk nedkjølt person klarer ikke selv å produsere nok varme, så derfor kan det være aktuelt å tilføre varme. Er pasienten våken, kan han få noe varmt å drikke. Behandlingen av en sterkt nedkjølt person er svært vanskelig å få til utendørs. Ved bevisstløshet må en passe på at pasienten puster og ligger i sideleie. Start hjerte-lungeredning om nødvendig og ta kontakt med medisinsk nødsentral. Få pasienten til sykehus så skånsomt og raskt som mulig. En sterk nedkjølt person skal ha minst mulig bevegelse. Ved sterk nedkjøling kan det være vanskelig å registrere puls og pust. Gi aldri opp håpet selv om pasienten virker livløs -fortsett hjerte-lunge-redning.

 

12. INSEKTSTIKK ,MANETER, FJESING M.M

Bitt og stikk kan føre til allergiske reaksjoner. Pasienten kan da bli urolig, engstelig, kvalm, få utslett eller bli svært blek, få pusteproblemer, kramper og bli bevisstløs. Personer med kjent allergi er mest utsatt. En allergisk reaksjon kan være farlig og har en mistanke om allergisk reaksjon skal man ringe 113 eller bruke VHF for å få kontakt med medisinsk fagpersonell. Smerter etter bitt og stikk kan forøvrig lindres med Xylokain. Ved insektsstikk bør brodden fjernes forsiktig, først og fremst for å forebygge infeksjon i stikkstedet. Blir man bitt av flått/skaumann så fjern denne ved å ta tak så nær hodet som mulig med for eksempel en pinsett og vri rundt. Dersom den som blir bitt får rødt utslett eller føler seg uvel med feber, ta kontakt med lege. Ved huggormbitt er det viktig å ta det med ro slik at giften ikke spres raskt i kroppen. Kontakt lege. Dersom den som er bitt føler seg uvel og svimmel, svett og kvalm, ring 113. Kommer du i kontakt med brennmanet, er det første du bør gjøre å skylle med rikelig med vann. Dette kan få vekk noe av neslecellene, som gir irritasjon i huden. I tillegg kan barbering med barberhøvel av det stedet man har brent fjerne ytterligere nesleceller. Deretter kan du smøre på Xylocain salve (fås på apotek), som virker bedøvende på huden. Det samme rådet gjelder dersom du har vært i kontakt med brennesle. I Sør-Norge finnes fjesingen. Det er en bunnfisk, som har en giftig brodd på kroppen. Den trives på bunnen i relativt grunt, varmt vann. Dersom du trår på en fjesing, vil du etter hvert få kraftige smerter i foten. For allergiske personer kan et fjesingstikk være farlig, og de må oppsøke lege snarest. Ellers er fjesingstikk relativt ufarlig, men meget smertefullt. Behandling med smertestillende medikamenter kan bli nødvendig. 

 

13. FREMMEDLEGEMER I HALSEN

Barn: Hold barnet over den ene underarmen (eventuelt over kneet). Slå barnet i ryggen. Hvis dette ikke hjelper, må du gjøre brystkompresjoner. På større barn kan du bruke samme metode som på voksne, men vær forsiktig når du klemmer til. Barn tåler mindre enn voksne! Voksne: Still deg bak personen. Grip personen rundt livet. Knytt den ene hånden og plasser den opp i mellomgulvet. Legg den andre hånden på utsiden av den første, klem hardt til – på skrå oppover. Gjenta hvis fremmedlegemet ikke kommer ut ved første forsøk. Er personen livløs, utfør hjerte-lunge-redning (HLR). Gjelder både voksne og barn.